Hue - Nha Trang
Togturen over fjellpasset fra Hue til Nha Trang tok 16 timer, men ble mer behagelig enn forventet. Dette til tross for frykten av harde senger da billetten sa fint var merket "hard sleep". Heldige som vi var fikk vi "medium sleep", som var litt mer madrass enn kun trebenk med stramatte (Hard sleep). Akkompagnert av 5 (et gammelt ektepar delte en seng..) andre meget hoylydte, stirrende og mindre beskjedne passasjerer kunne vi endelig nyte de lange strendene i Nha Trang. Det var her pa beachen vi ble overtalt til a bli med Easy Rider pa en 4 dagers motorsykkeltur i de kalde fjellene vestover i landet. Noe som skulle vise seg a bli en opplevelse av positive og ikke fullt sa positive opplevelser...
Marked i Hue (forste vi har sett med flere etasjer - kaos..)
Lugaren pa toget
Nha Trang - Mui Ne (easy rider)
Easy Rider er et konsept hvor man far tildelt en motorsykkel med sjafor som kjorer og guider deg gjennom de byene og stedene man matte onske. Vi skulle til Mui Ne og fikk et opplegg tilpasset deretter. Vi reiste foerst vestover inn til The Central Highlands (dette var visst det ekte Vietnam).
Etter ca 7 timers kjoring stoppet vi for aa ta kvelden. Vi ble invitert av sjaforene til aa bli med dem og spise med de som drev bungalow-stedet. Masse mat og alkohol (risvin og riswhiskey) ble lagt paa bordet og alt var gratis. Dette var et velkomstmaltid og i Vietnam er alle "warm and welcoming" som en av sjaforene fortalte oss. Stemingen var god og alle koste seg, folk i Vietnam drikker veldig mye.. Anh, min (Lars) sjafor spurte plutselig om ikke de (vaare to sjaforer) kunne faa 100 000 VND (ca 48kr) hver. Siden vi hadde betalt hele reisen pa forskudd skjonte vi ikke hvorfor de skulle ha mer naa. Dette greide heller ikke Anh a forklare (mye grunnet store mengde alkohol innabords).. Da han skjonte at vi ikke ville betale uten grunn sa han at han hatet oss. Den gode stemningen forsvant rimelig kjapt.. Vi bestemte oss for a ta en tidlig kveld (ca kl 20 00). Vi sov litt urolig mtp hva som skulle skje neste dag. Da vi motte opp til frokost latet de som om ingenting hadde skjedd. Sa mye som de drakk kan det ogsa hende at de ikke husket det. Vi bestemte oss for a fortsette reisen som planlagt.
Resten av turen gikk ganske bra og vi har aldri tatt sa mange bilder foer. Mye grunnet at de alltid stoppet ved diverse kuriositeter og sa "take pictures!". Etter to dager i The Central Highlands kom vi frem til fjellbyen Dalat (City of Flowers). Her var det forfriskende kjolig. Dalat var som en gigantisk alpeby - Vietnamstyle. Bygningene ligger totalt usystematisk blant bakker og topper og hvert bygg er ulik naboen.
Neste dag var det siste strekket frem til Mui Ne. Vi reiste fra et frodig, gront fjellomradet (minnet faktisk litt om Norge, de stoppet for a vise oss furu-trar..) til orkenomrader ved kysten for vi ankom Mui Ne. Et rolig sted med endelose strender. Vi sjekket inn pa et resort som la ved stranden (som alle resortene gjorde her). Var herlig a bare kunne ga ut av rommet og rett ned pa stranda.
Foerste badeturen pa Mui Ne endte i en liten tragedie.. Min (Lars) store drom var a ta en "David Hasselhoff", dette er a lope inn i vannet i full fart for sa a stupe. Jeg merket at jeg traff bunnen med vristen, men tenkte ikke noe mer pa det. Badet saa i ca 10 min til for jeg gikk ut av vannet. Da sa jeg hva som hadde skjedd.. Jeg hadde fatt et relativt stort (3cm) og vid apent kutt pa vristen. Jeg fikk bomull og en plastpose til a ha foten i av resort-personalet foer de kjorte meg til sykehuset. Foerste gang jeg ma sy, glad for at det er i Vietnam.. Sykehuset var faktisk ganske fint, men syingen var overraskende smertefull. Trodde man pleide a ta lokalbedovelse, men hva vet jeg, foerste gang tross alt. Kunne ikke bade pa en uke, men var heldigvis bare en dag til i Mui Ne foer vi tok bussen til Saigon.
Lars bakpa sykkelen
Karsten og Cuc
Produksjon av murstein (i bakhagen)
Vietnams storste foss
Anaconda - 30kg
Middag..
Den obligatoriske elefantridningen
Highlands taxi
Laughing Buddha
Mui Ne. En frustrert og varm Lars som ikke kan bade...
Mui Ne - Saigon - Sihanoukville (Kambodsja)
De lange og varme bussturene blir enklere for hver strekning og 5-timers'en til Saigon (Ho Chi Minh City) gikk som en lek. A droppe air-condition for a spare 4$ og bare bruke vifte kan virke som en kjempeide helt til man skal sove. Saigon er en av de varmere byene vi har besokt med ca 35 grader og nok en gang klarte vi a fa rom rett ved et meget travelt kryss. Dette til tross, Saigon var en kjempefin by med handlegater som byr pa det meste av rask som finnes i verden...
Trafikken far igjen mye oppmerksomhet, ettersom reglene er at dersom det er plass foran deg, kan du kjore. Dette gjelder da selvfolgelig ogsa fortau og lyskryss...
Fra Saigon bar det igjen videre med buss til Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja, hvor vi kun hadde en liten pit-stop for vi kastet oss med i en minibuss pa vei til Shianoukville sor i landet. Nar jeg skriver kastet oss pa betyr det selvfolgelig da "vi var de forste passasjerene, og det er en liiiiiten ventetid for de klarer a huke tak i de siste 10 passasjerene...".
Etter ca 3 timer var vi i gang, og endte opp med 17 mennesker pa det meste. Alle skulle da ha med enten hver sin sekk med ris eller bag med klar, sa alt ble da lastet opp ut bakluka, balanserende pa en planke som var fastklemt under setene. Bilens lengde ble utvidet med ca 2,5 meter. Helt vanlig.
Nar man har reist mye i innlandet er det helt fantastisk a tilbringe en uke pa stranda i Shianoukville! Dagene gikk med til strandliv og smabading, total avslapping. Med den obligatoriske supersolingen forste dagen endte vi selvfolgelig opp med god solbrenthet, og de kommende dagene tilbragt under litt mer skygge.
Penthouse-restaurant. "Do-it-yourself" maltider - matte ha hjelp.
Et effektivt og dynamisk kryss i Saigon
Utsikten fra hotellet i Saigon.
Sihanoukville i solnedgang
Phnom Penh
Som nevnt tidligere gar bussturene unna som bare det. Helt til air-condition'en slutter a virke siden sjaforen lekte mekaniker i pausen. 2 timer uten AC er virkelig et maksimum i buss nar det er 35 grader. Til tross for endel soppel/kloakklukt i Phnom Penh sentrum virket det som frisk fjelluft a komme ut av bussen.
I Phnom Penh eier du enten en tuk-tuk/moto (former for taxi) eller sa har du en SUV. Nesten uten unntak kjorer det bare Lexus og Cadillac'er rundt med de storste kromfelgene vi har sett, mens store deler av landet sliter med a brodfo familien. Det er en merkelig og urettferdig fordeling. Utkantene av byen er preget av mye soppel, men sentrum er absolutt verdt a besoke. Pa kjopesenteret Sorphia (et av de forste vi har vart pa) ble vi fristet til a kjope en PSP hver! Og i Playstation Store, som sa og hores noksa original ut kunne man kjope alt av piratkopierte spill og filmer.
Vi har na tilbragt 4 netter her, og tar i morgen tidlig baten videre til Siem Reap og Angkor Wat nord i landet. Videre oppdatering kommer etter neste jungelbesok og verdens 8. underverk!
(Grunnen til en treg oppdatering denne gangen er et lite virus pa minnebrikkene som gjorde at vi ikke fikk lagt ut bildene..Det er forhapentligvis fikset na!)
